Generelt om våpenbruk i det Ville Vesten

Skrevet 22. December, 2010

Tekst: Øyvind Flatnes

I Hollywoods versjon av Det ville vesten  går de fleste menn med en Colt .45 på hofta, mens Winchester-karabinen henger i sadelhylsteret.

Det var selvsagt noen som var utstyrt slik, for eksempel lovens håndhevere, kriminelle og folk som beveget seg i indianerterritoriet. Vanlige folk gikk derimot sjelden åpenlyst med revolvere fra hoftehylstre. Det vanligste våpenet blant menigmann var nok en hagle eller et gammelt munnladningsgevær. Hagla var effektiv til både matauk og selvforsvar, den var enkel å bruke og ammunisjonen var lett tilgjengelig. Å bruke en seksløper krevde lang trening, og å bære dem åpenlyst var å be om trøbbel dersom en havnet i feil situasjon.

Det ville vesten regnes ofte som perioden mellom 1865, da borgerkrigen tok slutt, og 1904 da Kid Curry fra The Wild Bunch skjøt seg selv. Andre mener at perioden sluttet i 1901 da Butch Cassidy og Sundance Kid flyktet til Sør-Amerika. Det var ikke helt uvanlig at mannen i gata bar revolvere i denne perioden. Samfunnet var gjennomsyret av vold, og mange trengte våpen til selvforsvar. Men våpnene ble ofte båret skjult, enten i jakkelommer eller hylstre skjult på overkroppen. Mellom 1848 og 1900 produserte Colt og Smith & Wesson over en million håndvåpen som var beregnet til å bæres skjult – et høyt antall tatt i betraktning USAs folketall på denne tiden – ca. 50 millioner i 1880. Den mest solgte perkusjonsrevolveren til Colt var Model 1849 Pocket. Tønna til denne modellen var gravert med et motiv som viser et ran av en diligence, noe som viser et typisk bruksområde for lommerevolveren – selvforsvar. Gamblere, prostituerte, bartendere og gullgravere er eksempler på yrkesgrupper som kunne ha behov for et lite håndvåpen som kunne bæres skjult.

Duell ved soloppgang
Til selvforsvar ble som regel våpnene brukt på kloss hold, men det fantes unntak. Dueller ved soloppgang var så godt som ikke-eksisterende. Det var heller ikke vanlig å vente hverandre ut for så å trekke revolveren raskest. Oppgjøret mellom James Butler «Wild Bill» Hickok og Dave Tutt 21. juli 1865 i Springfield i Missouri er kanskje den enkelthendelsen som har inspirert Hollywood mest. Det var nesten som en scene fra en film, men Hickok og Tutt sto ikke ansikt til ansikt og ventet på at den andre skulle trekke. Begge hadde revolverne i hånden, og da de nærmet seg hverandre på 70 meters hold løftet begge revolverne, siktet og skjøt. Tutt, en gambler fra Arkansas, skjøt først – og bommet. Før han rakk å skyte et nytt skudd skjøt Hickok, og kula fra hans Colt perkusjonsrevolver traff Tutt i hjertet. Hickok hadde tatt seg god tid til å sikte, og støttet høyre håndledd på venstre underarm for å holde revolveren stødig. Han var både kald, dyktig og heldig i denne situasjonen. Snøballen begynte å rulle to år senere, da Harper’s Monthly magazine publiserte en overdrevet artikkel om skytingen. Denne hendelsen – og ikke minst artikkelen i Harper’s Monthly – var sannsynligvis opphavet til myten om duell ved soloppgang. Ikke at det manglet på skyteepisoder – dem var det mange av – men motstanderne brukte som regel den dekningen de kunne finne. Det må også antas at mange «shootouts» foregikk i alkoholrus – med påfølgende dårlig presisjon på skytingen.

På prærien

Ute på præriene var det livsnødvendig å bære våpen. Indianerne var en konstant trussel, og skulle det drives jakt måtte jegerne ha skikkelig redskap. Bøffeljegere hadde som regel både en kraftig enkeltskuddsrifle som jaktvåpen, og en lettere bøylerifle til forsvar mot indianere og ville dyr. Kraftige og tunge Sharps- og Remington rolling block-rifler med langholdssikter var rett og slett uegnet til nærkamp, og på kloss hold ble det brukt lettere våpen. Under slaget ved Adobe Walls i 1874, som er skildret i Comanche! og der en gruppe hvite bøffeljegere og handelsfolk ble angrepet av en indianerstyrke under ledelse av halvblodscomanchen Quanah Parker, brukte forsvarerne revolvere og repeterrifler i revolverkalibre under den forrykende nærkampen i slagets første fase.

Utenfor loven

I det ville vesten var et liv i noen situasjoner lite verdt, og en hestetyv eller kvegtyv var ikke mer verdt enn en coyote. På en primitiv måte er dette kanskje forståelig, for kveget og hesten var livsviktige. Et annet problem var mangelen på lover, eller mangelen på håndhevelse av de lovene som fantes. I grensesamfunnene som ble etablert i indianerterritoriet før området var annektert av amerikanske myndigheter fantes ingen lover. Pionerene som først våget seg ut i ukjent område var ofte våghalser, kriminelle på flukt, lykkejegere, desillusjonerte veteraner fra borgerkrigen, desertører fra hæren eller andre utskudd. En slik typesammensetning ble det ofte bråk av.  Deadwood i Sør-Dakota, som ble opprettet i 1876 under gullrushet i Black Hills, var en slik lovløs by. Her var mord dagligdags, og straffene vilkårlige. Etter at Jack McCall hadde plassert en revolverkule i kaliber .45 i bakhodet på nevnte Wild Bill Hickok, ble han først frifunnet for drapet av en jury i Deadwood. Etter frifinnelsen flyktet McCall til Wyoming, men lykken hans snudde da myndighetene i Wyoming stilte han for retten på ny. Påskuddet var at Deadwood var en illegal og lovløs by, og dommen var derfor ugyldig. Resultatet av den andre rettsaken ble galgen.

Retten til å eie og bære våpen er grunnlovsfestet i USA, og den dag i dag er det mange som kjemper for retten til å kunne eie og bruke våpen til selvforsvar. NRA, National Rifle Association, er med sine 4 millioner medlemmer av mange regnet som den største lobbyistorganisasjonen i amerikansk politikk. NRA mener at det å eie våpen er en borgerrettighet som står nedskrevet i det andre grunnlovstillegget: «A well regulated Militia, being necessary to the security of a free State, the right of the People to keep and bear Arms, shall not be infringed.»

Modeller

Colt, Remington og Smith & Wesson var de største aktørene på håndvåpenmarkedet etter at metallpatronen ble enerådende. Første generasjonen av selve western-ikonet Colt Model 1873 Single Action Army – også kalt Peacemaker – ble produsert fra 1873 til 1940 i 350 000 eksemplarer. Produksjonen ble gjenopptatt i 1956, og pågår fremdeles. I årenes løp har Colt produsert modeller som Peacemaker, Frontier Six-Shooter, Bisley, Bisley Target, Flattop Target, New Frontier og Buntline.

Remington prøvde å ta opp konkurransen med Colt, og introduserte Remington Model 1875 Single Action Army. Selv om dette var en god revolver kunne ikke suksessen måle seg med Colts SAA. Colt hadde allerede sikret seg viktige markedsandeler hos hæren og det sivile markedet. I 1888 hadde Remington solgt 25 000 eksemplarer av Model 1875, mens Colts Model 1873 hadde solgt i 110 000 eksemplarer i samme tidsrom. Remington avviklet produksjonen av Model 1875 i 1889. Smith & Wessons mest kjente modeller hadde såkalt «top break», det vil si at den ble brukket som en hagle når den skulle lades. Militære tester viste at Smith & Wessons Schofield Model 1875 kunne skytes og lades på nytt syv ganger på den tiden det tok å fjerne de seks tomhylsene fra en Colt SAA. Likevel kunne ikke Smith & Wesson måle seg med Colt på det amerikanske markedet. Smith & Wesson fikk en stor kontrakt med Russland, noe som førte til at det amerikanske markedet ble neglisjert.

Riflemarkedet ble dominert av Remington, Sharps, Winchester og Springfield. Riflene kan deles inn i to kategorier: Enkeltskuddsrifler og flerskuddsrifler. De sistnevnte ble kamret i pistolkalibre, og ammunisjonen kunne også brukes i håndvåpen. Winchesters Model 1873 er kanskje den mest kjente bøylerifla. Over 700 000 eksemplarer ble produsert i løpet av de 50 årene den var i produksjon. Enkeltskuddsriflene var kraftigere, og ble brukt på storviltjakt og av militære styrker. Remington rolling block, Sharps Model 1874 og Springfield Trapdoor hadde alle et godt rykte på seg.

Legg igjen en kommentar

Navn *

E-post (publiseres ikke) *

Nettside