Indianere på krigsstien

Skrevet 27. November, 2009

L3Rvb2xzL3Bob3RvYWxidW1fdmlldy9jdXN0b21lci9pbWcvMzAxMS90aHVtYjMvMzAxMTk1LmpwZy9Dcm9wLz94PTImeT0xJndpZHRoPTIyMCZoZWlnaHQ9MTQ0Indianerkrigene bestod av en rekke mindre kriger som pågikk fra midten av 1600-tallet til slutten av 1900-tallet.

På den ene siden stod hæren til de føderale myndighetene i Washington, på den andre siden stod den nord-amerikanske urbefolkningen, som oftest gikk til krig hver for seg, men som også kunne danne allianser.

Den amerikanske revolusjonskrigen var utgangspunkt for mange av de blodigste konfliktene under Indianerkrigene. De fleste stammene tok parti med britene i håp om å kunne demme opp for kolonistenes ekspansjon i vest. Men stammer som irqouisene ble svekket av innbyrdes strid, og mistet store deler av landområdene sine.

Etter at kolonistene hadde beseiret britene, skapte strømmen av nybyggere fra Europa stadig nye konflikter med indianere på Østkysten fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Washington ble ofte trukket inn i konfliktene, og en rekke kriger endte med nederlag for stammer som cherokeene, shawneene og seminolene.

Utover 1800-tallet flyttet konflikten seg vestover, etter hvert som kolonistene trengte seg innover i landet på jakt etter ressurser og dyrkbar jord. Apachene stod for den kanskje kraftigste motstanden i sørvest, særlig på 1850-tallet, men også comancher, cherokeer og kiowaer kjempet innbitt mot inntrengerne. Alle stammene i sør ble imidlertid påført store tap og gradvis fortrengt fra kjerneområdene sine.

Konflikten fortsatte med uforminsket styrke under Borgerkrigen. I nord ble cheyenner og araphahoer angrepet, og også siouxene trukket inn i konflikten. Ved siden av apachene, var det siouxene som stod for den sterkeste motstanden mot kolonistenes ferd vestover, men også de måtte gi tapt etter en rekke blodige slag på 1870-tallet.

Det var imidlertid ikke de militære nederlagene som knekket de store stammenes motstand. Mer avgjørende var nye sykdommer og nedslaktingen av bisonen, nomadefolkenes livsgrunnlag. Jakten på bison var årsak til mange av krigene på slettene, og det som til slutt knekket den indianske motstanden.

Mange har kalt Indianerkrigene et folkemord, og i det minste er det bred enighet om at den mange steder utartet til etnisk rensing. Kontinentet ble åpnet for videre kolonisering og den indianske befolkningen ble tvangsflyttet til reservater hvor deres tradisjonelle levesett ikke lot seg opprettholde.

Legg igjen en kommentar

Navn *

E-post (publiseres ikke) *

Nettside