Minibiografi: George A. Custer

Skrevet 4. February, 2010

George Armstrong Custer (1839 – 1876)  var kavalerioffiser i den amerikanske hæren under Borgerkrigen og Indianerkrigene. Hans ettermæle er preget av hans endelikt i det berømte slaget ved Little Bighorn.

Custer ble født på landsbygda i Ohio i 1839. På grunn av en rekke reprimander hadde han vært nær ved å bli utvist fra militærakademiet West Point, og han ble uteksaminert som den dårligste eleven i sitt kull. Men på grunn av Borgerkrigen hadde hæren bruk for alle de offiserer den kunne rekruttere.

General Custer sammen med sin kone Elizabeth - begge sentrale karakterer i Der ørnene dør

Som offiser i nordstatenes hær viste Custer snart et vågemot som ble satt pris på av enkelte av hans overordnede. Han var karrierebevisst og glad i publisitet. Han inviterte journalister til å følge med ham på manøvre – en av disse skulle senere bli drept ved Little Bighorn. Hans forfengelighet kom også til uttrykk gjennom de spesialsydde uniformene han kledde seg i.

I felten var han dristig og aggressiv og risikerte ofte livet i spissen for kavaleriet. Han mente selv at flaks var en av hans viktigste egenskaper. Likevel var han kjent som en dyktig offiser. Og han steg raskt i gradene. I 1863 ble Custer en av de yngste generalene i Unionens hær, men i likhet med de fleste forfremmelser i krigstid var rangen midlertidig. Etter krigen fikk han rangen kaptein.

Custer giftet Elizabeth Clift Bacon i 1864. Det er også blitt påstått at han giftet seg med Monaseetah, datter av cheyenne-høvdingen Little Rock, etter slaget ved Washita River i 1868 hvor Little Rock ble drept. Slaget ved Washita River, som Custer deltok i, betraktes som den første store seieren til hæren i krigen mot prærieindianerne.

Under felttoget mot cheyennene ble Custer forfremmet til oberstløytnant. I 1874 ledet han en ekspedisjon inn i Black Hills og kunne annonsere at det var blitt funnet gull i store mengder. Dette utløste et gullrush og Custer var en pådriver for å erobre siouxenes land. Dette ble også etter hvert den offisielle politikken, og i 1876 ledet Custer det 7. kavaleriet som deltok i felttoget mot de siste frie indianerne på de store slettene.

Ved Little Rock hadde Sitting Bull samlet den største leiren i prærieindianernes historie. Custers 7. kavaleriregiment red rett inn i denne leiren og led et katastrofalt nederlag. Custers ble etter sin død kritisert for sin dumdristighet, men til hans forsvar kan det nevnes at de estimatene han hadde fått av fiendens antall var langt lavere enn det virkelig var. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at han var svært rask til å angripe, og at han lot være å ta med seg artilleri på felttoget. Dessuten delte han opp styrkene sine på et tidspunkt da han burde ha innsett fiendens tallmessige overlegenhet.

Halve Custers regiment ble utslettet ved Little Bighorn. Custer selv ble funnet på slagmarken med et kulehull rett over hjertet og ett i tinningen. Han ble begravd på slagmarken, men gravd opp igjen året etter og fraktet tilbake til Østkysten.

Legg igjen en kommentar

Navn *

E-post (publiseres ikke) *

Nettside